Dette Bodø-selskapet tetter tidslekkasjer i helsevesenet

Ved hjelp av designmetode har de utviklet en løsning som gjør at omsorgsarbeidere kan bruke mye mer av arbeidsdagen sin med pasienter. Denne uken mottar selskapet med kontor i Bodø DOGA-merket for design og arkitektur.

– DOGA-merket er en enorm anerkjennelse av jobben vi har gjort, og viser at designarbeidet vårt holder høy kvalitet som håndverk. Det betyr veldig mye å få bekreftet at bransjen ser at den måten vi jobber på faktisk har gitt resultater. Det gir et ekstra driv til å fortsette, sier Marius Røstad, produktansvarlig i Aidn.

DOGA-merket er Norges viktigste anerkjennelse til virksomheter og utøvere som bruker design og arkitektur. Årets utmerkelser deles ut torsdag 29. januar.

– Design handler om mye mer enn bare hvordan ting ser ut. Årets mottakere av DOGA-merket viser at strategisk bruk av design kan bidra til innovasjon, verdiskaping og bedre løsninger i både privat og offentlig sektor. Her er det mye å la seg inspirere av, sier Tor Inge Hjemdal, administrerende direktør i DOGA.

God investering når tidene er usikre

I forrige uke offentliggjorde DOGA hvilke nykommer- og arkitekturprosjekter som får DOGA-merket i år. Nå avslører stiftelsen hvilke designprosjekter som mottar utmerkelsen.

– I usikre tider er det viktig å satse på nyskaping som gir reell verdi. Årets mottakere av DOGA-merket viser hva som er mulig når design og arkitektur brukes som drivkraft i utviklingsarbeidet. Prosjektene gir både inspirasjon og konkrete svar på utfordringer vi står overfor, sier Hjemdal.

Bærekraft og ombruk går som en tydelig rød tråd gjennom årets mottakere.

– Prosjektene viser hvordan design kan redusere ressursbruk, forlenge materialers levetid og skape verdi for både næringsliv, samfunn og enkeltindividet. Her handler det ikke om symboltiltak, men om løsninger som fungerer og som peker fremover. Det gjør prosjektene relevante langt utover sin egen bransje, sier Hjemdal.

Aidn: Stopper tidslekkasjer i helsesektor

Eldrebølgen og mangel på helsepersonell gjør at omsorgstjenestene i Norge er under stadig større press. Journalsystemer som ikke snakker sammen gjør at verdifull tid forsvinner i dokumentasjon og dobbeltarbeid, og gjør ting enda verre.

Aidn ble etablert for å ta tak i denne samfunnsutfordringen, og har i dag kontorer i Oslo, Bodø og Bergen. Selskapet vokste ut av e-helse- og teknologiselskapet Kernel, som i 2021 startet et omfattende innsiktsarbeid i kommunehelsetjenesten. Gjennom besøk i en rekke kommuner ble det tydelig at problemet ikke bare handlet om kapasitet, men om digitale verktøy som var lite tilpasset arbeidsflyten til dem som faktisk bruker dem.

– Vi har bygget selskapet rundt en tydelig designdrevet filosofi, fordi vi tror at det å være tett på brukerne vil gi den effekten som trengs. Ved å jobbe sammen med helsepersonell og forstå hverdagen deres, vil vi løse de faktiske problemene på en god måte, sier Marius Røstad.

Fra fire timer til 30 minutter

Over en treårsperiode har designere, klinikere, utviklere og analytikere jobbet tett sammen med mer enn 20 pilotkommuner. Arbeidet har bygget på dybdeintervjuer, skyggeobservasjoner, samskaping og kontinuerlig testing på tvers av hjemmetjeneste, institusjon, rehabilitering og forvaltning.

Denne tilnærmingen har gjort det mulig å identifisere konkrete tidstyver i helsevesenet. Ett eksempel er ruteplanlegging i hjemmetjenesten, der manuelle kjørelister tidligere skapte stress og forsinkelser. I samarbeid med brukerne utviklet Aidn et system som foreslår tidseffektive ruter basert på kompetanse, geografi og oppgavetype. I én kommune ble planleggingstiden redusert fra fire timer til 30 minutter i uken.

Styrken til Aidn er å presentere store mengder informasjon på en oversiktlig og menneskelig måte. Aidn frigjør tid, reduserer belastning og gi helsepersonell bedre forutsetninger for å gjøre jobben sin. 82 kommuner har så langt anskaffet løsningen.

– Vi har mange eksempler på hvordan design har ført til at vi faktisk sparer masse tid i kommunehelsetjenesten i dag. Dette er hovedgrunnen til at vi har vunnet alle anbudene vi har deltatt i så langt – og flere skal det bli fremover, sier Røstad.

«Ambisiøs og solid»

Juryen kaller Aidn en ambisiøs og solid designdrevet satsing i en av Norges mest komplekse sektorer.

«Prosjektet skiller seg ut ved å gå tett på arbeidshverdagen til helsepersonell i over 20 kommuner, og bruke designmetodikk til å utvikle løsninger som faktisk avlaster dem. Brukergrensesnittet kombinerer profesjonell klarhet med en intuitiv visuell logikk som gjør krevende oppgaver mer håndterlige,» står det i juryvurderingen. 

Hvor mange barn dør i barnevernet i Bodø per år?

Man må understreke at temaet barnedødsfall innenfor barnevernet er et sensitivt og bekymringsfullt tema. Dessverre finnes ingen spesifikke eller pålitelige data om antall barn som dør per år mens de er i barnevernet i Bodø, Norge.

Bodø er en liten by med en relativt lav befolkning, og det er mulig at slike data kanskje ikke er offentlig tilgjengelige eller rapporteres på nasjonalt eller regionalt nivå i stedet for per enkelt by.

Imidlertid var det ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) 137 rapporterte tilfeller av barnedødsfall i Norge i 2020, som er det siste året det er tilgjengelig data for. Av disse tilfellene var 23 barn som var kjent av barnevernet, som inkluderer barnevernet.

Selv om disse dataene ikke gir et spesifikt tall for barnevernet i Bodø, gir de en indikasjon på omfanget av problemet på nasjonalt nivå. Det er også verdt å merke seg at Norge har et robust barnevernssystem og et sterkt fokus på barnevern, noe som burde bidra til en lavere forekomst av barnedødsfall sammenlignet med andre land i andre verdensdeler.

Det er viktig å erkjenne at selv ett dødsfall blant barn er for mye, og det er avgjørende at barnevernet og andre interessenter samarbeider for å forhindre at slike tragedier skjer. Dette inkluderer å gi støtte og ressurser til familier, identifisere og håndtere risikofaktorer, og sørge for at barn får den omsorgen og beskyttelsen de trenger for å trives.

Hva er en bekymringsmelding?

I prinsippet kan en bekymringsmelding være en hvilken som helst meddelelse fra en person eller instans til en annen om noe som bekymrer en. Men i Norge er det litt annerledes.

En bekymringsmelding er likevel noe de fleste forbinder med at barnevernet kan komme og ta barna fra deg uten lovlig grunn. Det er fordi barnevernet tar flere barn hver eneste dag fra foreldre, noe som virker merkelig høyt for et så lite land.

Hvis du er bekymret for om et barn får god nok omsorg, bør du sende en bekymringsmelding til barnevernet. Du trenger ikke å være sikker på at noe er galt, ifølge Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) som administrerer barnevernskontorene rundt i landet.

En bekymringsmelding til barnevernet er ofte det som starter en barnevernssak. Som oftest er det en ansatt som er fagorganisert under en fagorganisasjon som melder til en annen ansatt organisert under den samme fagorganisasjonen eller en samarbeidende fagorganisasjon.

Fagorganiserte har da skapt mer jobb for andre fagorganiserte. Dette er positivt for sysselsettingen og sikrer arbeidsinntekten til de som utfører slike handlinger, men igjen sitter barn og foreldre som ofre. Som man ser virker dette meget nærliggende vinningskriminalitet og organisert kriminalitet.